Det er tid for å re-poste denne artikkelen igjen 🙂
Etter flere rideturer i snøen og mange minus, ser vi stadig at rytterne ikke kler seg godt nok. Det er utrolig viktig å tenke på at en sitter mer eller mindre i ro i 3 kvarter til 2 timer, og en må kle seg deretter. Hestene har en god og tykk vinterpels på, og har ingen problemer i kulden. Hadde det bare vært så enkelt for oss ryttere og…
For å gi en pekepinn på hvordan det kan være lurt å kle seg, vil vi her rett og slett fortelle hvordan vi (ridelederne) kler oss for å ri ute i flere timer når det er 15 minus eller mer:
Føtter – to par ullsokker. Det tynneste paret (f.eks. Ulvangsokker) er innerst, og deretter har vi et tykt par strikkete ullsokker (hjemmestrikkede, militærsokker o.l.). Av sko er det svært viktig å ikke ha gummistøvler, uforede ridestøvler, tynne uforede ridesko etc. Bruk gjerne lett forede fjellsko/walkingsko som er fortsatt litt for store etter to par ullsokker. Det viktigste er at det er litt luft rundt foten, fordi det er luften rundt som holder deg varm. Forede Sherrox er også godt å bruke. NB: Hvis du bruker fjellsko, må disse være smale og ikke altfor grove i sporet! Det er nemlig lett å sitte fast i stigbøylen om sporet er for grovt.
Underkropp – to par ullstilongser (nok med 1 når det er 10 minus eller mindre) og deretter en fleecebukse/ termobukse. Over har vi en varmedress, men det går også an å bruke en godt foret ytterbukse. Husk å lappe sammen de ulike lagene på under- og overkropp! Bomullsbukser som mellomlag anbefales ikke, da disse transporterer lite og ingen fuktighet om de blir våte av kondens eller svette. Ull og fleece har gode fukttransporterende egenskaper, samtidig som de holder deg varm.
Overkropp – to tynne ulltrøyer (nok med 1 når det er 10 minus eller mindre), og to fleecegensere. Det går også an å bruke en tykk ullgenser. Vi bruker som sagt varmedress over dette, men en godt foret jakke fungerer også fint. Det eneste som er viktig når en bruker to deler (jakke og bukse), er å lappe mellomlagene skikkelig sammen! En lang jakke som går godt over buksa reduserer sjansen for å få en liten kald “glipe” mellom jakke og bukse.
Hals, ansikt og hode – Vi bruker en buff/hals av fleece. Denne trekker vi over hodet og ørene, samtidig som vi kan trekke den foran munnen og nesen. Et godt sjerf og en tynn lue under hjelmen kan også brukes. Det som er viktig hvis en velger å bruke sjerf, er at endene pakkes godt ned i jakke/varmedress. Det er direkte farlig hvis endene på sjerfet er løse, da en kan risikere å henge fast i et tre.
Hender – Gode, middels tykke hansker er viktig. Det er en fordel om de er vindtette. Det er viktig at en klarer å bevege hånden godt til tross for hanskens tykkelse. Det er mange som kommer med tykke og for store alpinhansker, og spesielt for små hender blir det da et problem å holde rundt tøylen.
Av gjennomgangen ser vi at prinsippet er lag-på-lag med ull og fleece, og passe på at det blir luft mellom lagene. Bomull anbefales som nevnt ikke, fordi det blir fryktelig kaldt om det blir fuktig. Det er også mulig å kjøpe noen små varmeposer som du kan ha i sko og hansker. Disse knekker du opp rett før turen, og de holder ofte varmen i noen timer.
Husk at det viktigste når en skal ri, er å alltid være litt for varm enn litt for kald! Når vi fryser spenner vi musklene, og dette merker hestene. For dem kan dette bety at de skal gå fortere eller tregere, noe som rytteren ikke alltid setter like stor pris på.
Hvis rytteren bare har kledd seg godt nok, er det en helt spesiell opplevelse å ri ute i denne kulden. Hestene har et lag av rim over pelsen og isklumper i nesehårene. Skogen er stille, og det glitrer i den iskalde snøen… Det yrende dyrelivet i skogen viser godt i snøen, og vi ser flere harespor og rådyrspor rundt løypene vi rir i. Kanskje er vi heldige å ser spor etter elg en dag?