Sommeren er godt i gang, og vi får besøk fra fjern og nært. Til nå i sommer, har vi hatt gjester fra Norge (selvsagt), Kroatia, Tyskland, Nederland, England, Belgia, Spania og USA. Flere av turistene fra utlandet er på ferie med cruiseskip, som seiler inn i Stavanger. De ankommer gården i taxi, eller de har klart å finne fram med buss eller tog. Et ektepar fra Tyskland, med eget småbruk og noen hester, fortalte at de ikke hadde hatt ferie på 20 år. De hadde seilt med cruiseskipet fra Trondheim og nedover mot Stavanger, med stopp i blandt annet Ålesund, Geiranger og Bergen. Da de var med på ridetur hos oss, nærmet seilaset seg slutt, og de skulle tilbake til Hamburg, som var siste havn. Hjemme i Tyskland ventet hestene deres, av rasen Frieser. En stor, elegant og flott hesterase. Da jeg spurte dem hvordan rideturen var, smilte damen lykkelig og sa: “Jeg er redd Frieserene må bort, og erstattes av denne typen her!”. Mannen var av få ord, i hvert fall av engelske ord, men var tilsynelatende like fortapt i rasen etter å ha opplevd selveste “Mercedesen” vår, en eldre vallak, som velger klokkeren tølt av seg selv. Islandshestene har to ekstra gangarter, i tillegg til skritt, trav og galopp, nemlig tølt og pass. Vi rir mye i tølt på våre turer, både for uerfarne, litt erfarne og erfarne ryttere. Pass brukes til konkurranseridning for islandshest, men noen hester er litt passaktige i tølten, som vil si at den spesielle firtaktige gangarten uten svev, ikke er helt ren. Det humper litt mer for rytteren som sitter på, men er fortsatt ganske mykt i forhold til trav, som er en gangart med svev (og humping for rytteren). En annen dame (norsk) på samme tur hadde følgende tilbakemelding i etterkant: “Det er godt jeg har ører, hvis ikke hadde smilet gått rundt!”.
I tillegg til kortere enkeltturer med turister og andre, skal vi i løpet av sommeren ha besøk av totalt 61 spente jenter i alderen 9 til 12 år fordelt på 3 uker. I skrivende stund har vi gjennomført 2 av ukene, og den siste skal i gang mot slutten av skoleferien. De kommer for å delta på rideleir, mens foreldrene er på jobb. De fleste på disse rideleirene er i en lykkerus av tøltende hester, og vil ikke at uken skal ta slutt. Andre igjen, innser at ridning ikke er en sport de vil starte med. Etter kort tid på hesteryggen allerede andre dag, er det rytterne fra denne kategorien som klager over at de verker i rumpa og hendene er såre; “Når skal vi hjeeeem…??”. Kanskje like greit å finne ut at de ikke er en hestejente, først som sist. Heldigvis er det flest av de gode tilbakemeldingene, hvis ikke hadde det vært lite motiverende for oss å drive det slik vi gjør…
Sommerukene hos oss er hektiske, og før vi vet ordet av det, er skoleferien allerede over, og høsten med rideskoleoppstart står for dør. Vi skal også prøve oss på litt ferie innimellom alle aktivitetene, og når mor og far har ferien sin, er det jeg og min mann som skal seile skuta og få en forsmak av å ha alt ansvaret selv.