Hjem » Blogg » Når utstikten går fra grønn til grå…

Når utstikten går fra grønn til grå…

Våren er kommet for fullt. Vipa har vi sett og hørt siden starten av mars.  De to rådyrene som har beitet så fint på nabomarka hele vinteren, har flyktet fra nygjødsla mark og kanskje tilbake til skogen. Lukta av kumøkk og kyllingmøkk i skjønn forening. Grønne spirer, både der vi vil ha dem og der vi ikke vil ha dem. Luking, forkultivering av grønnsaker og sommerblomster i drivhuset. Den tykke vinterdressen er byttet ut med tynn arbeidsdress. Hestene har mistet vinterpelsen, og vi har pels nok til omtrent 3 nye hester samlet i sekker. Vi har begynt å gi mindre høy til hestene, slik at de ikke blir tykkere før de skal få smake årets første gress i mai. Vi tenker ikke lenger på når sola går ned om kvelden, for det er lyst lenge uansett. Turister fra inn- og utland tar kontakt og vil bestille rideturer. Barnebursdager og utdrikningslag nesten annenhver helg. Små hønekyllinger har flyttet inn, og koser seg under varmelampen. Hunden, Swejsan, nyter sola og vil til en forandring ikke ligge inne i gangen når vi har lunsj.  Alle så kjente og gode vårtegn. En gård full av aktivitet mot lysere og grønnere tider. Vrimmelen av kylling har riktignok forsvunnet da slaktekyllingproduksjonen ble lagt ned tidlig i vår, og det er en litt merkelig følelse å bygge om bygningene til staller i stedet.

For denne våren er ikke som tidligere vårer… Sett bort fra at gjødsellageret ikke blir fylt opp med mer kyllingmøkk, forstyrres nemlig de idylliske lydene til vipa av gravemaskiner, sprengladninger og en jevn dur av store lastebiler. Gjennom vinteren har vi sett bulldosere skufle ned trær og beitemark. Den grønne dyrka marka ble skrelt av som en appelsin, og gravemaskinene gravde seg mange, mange meter ned i landskapet. Til nyttår kunne vi til en forandring se litt raketter fra tettstedet på andre siden av åsen, men like etter startet gravemaskiner og lastebiler med sand og stein å bygge seg oppover i det store hullet. Fra å være kant i kant med grusveien like ved, ligger det nå et stort platå der, ca 5 meter høyere enn veien. Gravemaskinene er byttet ut med heisekran og betongbiler. På toppen skal det bygges en 20 meter høy bygning, som skal pryde utsikten. Totalt areal på det nye Rema 1000-lageret er omtrent like stort som vår gård og nabogården til sammen… Vi ser starten av utbyggingen av Næringsområdet på Vagle. 800 mål dyrka mark og beitemark skal erstattes med store betongbygg og asfalt. Minst 8 gårdsbruk skal bort på denne siden av elven, og sannsynligvis enda flere gårder på den andre siden hvor det også dukker opp stadig flere industribygg. I sum er dette starten på Bybåndet Sør, som skal bli på størrelse med Lillehammer!

Sammen med to nabogårder, får vi være igjen som en del av en grønn lunge trukket fra Vagleskogen til Foss Eikelandsskogen. Fint å bli bevart, men trist å få byttet utsikten fra grønn til grå, miste så mange nabogårder og kanskje gå en ny vår i møte uten lukten av kugjødsel.

Innleggsbildet er hentet fra Google, og viser en vipe.